I Brandenburg State Office for Environment tar to avdelinger seg av vannområdet.
Fokuset tilInstitutt for vannforvaltning 1 (W1)ligger i behandling av godkjenningsprosedyrer og utvikling av teknisk grunnleggende. DeInstitutt for vannforvaltning 2 (W2)er ansvarlig for forvaltningen av vassdraget.
I Brandenburg State Office for Environment tar to avdelinger seg av vannområdet.
Fokuset tilInstitutt for vannforvaltning 1 (W1)ligger i behandling av godkjenningsprosedyrer og utvikling av teknisk grunnleggende. DeInstitutt for vannforvaltning 2 (W2)er ansvarlig for forvaltningen av vassdraget.
Avdeling W1: Godkjenninger/Grunnleggende
Vannforvaltningsavdelingen (W1) fastsetter og evaluerer de statlige grunndataene for vannforvaltning, flomsikring og for forebyggende jordvern og for å avverge farer i tilfelle forurensede områder. Basert på dette utvikles konseptgrunnlaget/planleggingen for det europeiske vannrammedirektivet (WFD) og Flood Risk Management Directive (HWRM-RL) og det nasjonale flomvernprogrammet, iverksetting av tiltak koordineres og EUs rapporteringsplikt er oppfylt.
Øvre vannmyndighet i W1 er ansvarlig for visse vannrettslige vedtak regulert i vannmyndighetskompetanseforordningen (WaZV) etter vannressursloven (WHG) og Brandenburger vannloven (BbgWG).
Avdeling for vannforvaltning 1 - Tillatelser/Grunnleggende administreres av Rigo Vallet.
Vannforvaltningsavdelingen (W1) fastsetter og evaluerer de statlige grunndataene for vannforvaltning, flomsikring og for forebyggende jordvern og for å avverge farer i tilfelle forurensede områder. Basert på dette utvikles konseptgrunnlaget/planleggingen for det europeiske vannrammedirektivet (WFD) og Flood Risk Management Directive (HWRM-RL) og det nasjonale flomvernprogrammet, iverksetting av tiltak koordineres og EUs rapporteringsplikt er oppfylt.
Øvre vannmyndighet i W1 er ansvarlig for visse vannrettslige vedtak regulert i vannmyndighetskompetanseforordningen (WaZV) etter vannressursloven (WHG) og Brandenburger vannloven (BbgWG).
Avdeling for vannforvaltning 1 - Tillatelser/Grunnleggende administreres av Rigo Vallet.
- Enhet W11: Øvre vannmyndighet
- Plangodkjenningsprosedyrer/plangodkjenningsprosedyrer for vannforekomstutvikling og dykebyggetiltak
- Godkjenning og overvåking av avløpsutslipp og renseanlegg fra mengdene regulert i paragraf 2 nr. 4 Vannvesenets kompetanseforordning
- Godkjenning og overvåking av overflate- og grunnvannsuttak fra mengdene regulert i paragraf 2 nr. 8 i vannverkskompetanseforordningen.
- Egnethetsvurderinger for systemer for lagring, fylling og håndtering av vannforurensende stoffer
- Innvilgelse av samtykke til andre plangodkjenningsmyndigheter og til gruverettslige driftsplaner samt til de vannforekomstutvidelser som skal tillates etter gruveloven
- Plangodkjenningsprosedyrer/plangodkjenningsprosedyrer for vannforekomstutvikling og dykebyggetiltak
- Godkjenning og overvåking av avløpsutslipp og renseanlegg fra mengdene regulert i paragraf 2 nr. 4 Vannvesenets kompetanseforordning
- Godkjenning og overvåking av overflate- og grunnvannsuttak fra mengdene regulert i paragraf 2 nr. 8 i vannverkskompetanseforordningen.
- Egnethetsvurderinger for systemer for lagring, fylling og håndtering av vannforurensende stoffer
- Innvilgelse av samtykke til andre plangodkjenningsmyndigheter og til gruverettslige driftsplaner samt til de vannforekomstutvidelser som skal tillates etter gruveloven
- Kunngjøringssider til øvre vannmyndighet og informasjon om søknaden § 68 i vannressursloven
- Seksjon W12: Statlig hydrologisk tjeneste, flommeldingssentral
- måle nettverkskonsepter
- Drift og vedlikehold av det hydrologiske målenettverket i overflate- og grunnvann,
- hydrologisk måletjeneste
- Innsamling, administrasjon og evaluering av grunnleggende hydrologiske data
- Ekstrem verdistatistikk
- vannbalanseundersøkelser
- hydrologiske spådommer
- Rapporteringssenter for flom
- Måleportal og hydrologiske data
(Video) LFU Cache - Leetcode 460 - Python- måle nettverkskonsepter
- Drift og vedlikehold av det hydrologiske målenettverket i overflate- og grunnvann,
- hydrologisk måletjeneste
- Innsamling, administrasjon og evaluering av grunnleggende hydrologiske data
- Ekstrem verdistatistikk
- vannbalanseundersøkelser
- hydrologiske spådommer
- Rapporteringssenter for flom
- Måleportal og hydrologiske data
- Enhet W13: Vannforvaltning i godkjenningsprosedyrer
- Vannforvaltningserklæringer i planlegging og godkjenningsprosedyrer som bærer av offentlige interesser
- Statsomfattende spesialistkonsepter om sentrale temaer innen vannforvaltning, inkludert kvantitets- og kvalitetsrelatert vannforvaltning, som tar hensyn til kravene i vannrammedirektivet og gruvedrift
- Vannforvaltningserklæringer i planlegging og godkjenningsprosedyrer som bærer av offentlige interesser
- Statsomfattende spesialistkonsepter om sentrale temaer innen vannforvaltning, inkludert kvantitets- og kvalitetsrelatert vannforvaltning, som tar hensyn til kravene i vannrammedirektivet og gruvedrift
- Enhet W14: Overvannskvalitet
- Statsomfattende grunnleggende for overflatevannkvalitet, implementering av det europeiske vannrammedirektivet og kommunalt avløpsdirektiv, inkludert vannforekomsttypifisering, overvåkingskonsepter, administrasjon av vannkvalitetsdatabasen, vurdering av tilstanden til overflatevann i henhold til biologiske, fysisk-kjemiske og strukturelle kvalitetskriterier
- Utvikling av statlige forvaltningsmål og planlegging av tiltak for virkefeltene næringsstoffer og miljøgifter, økologisk kontinuitet og kommunalt avløpsvann.
- Statsomfattende grunnleggende for overflatevannkvalitet, implementering av det europeiske vannrammedirektivet og kommunalt avløpsdirektiv, inkludert vannforekomsttypifisering, overvåkingskonsepter, administrasjon av vannkvalitetsdatabasen, vurdering av tilstanden til overflatevann i henhold til biologiske, fysisk-kjemiske og strukturelle kvalitetskriterier
- Utvikling av statlige forvaltningsmål og planlegging av tiltak for virkefeltene næringsstoffer og miljøgifter, økologisk kontinuitet og kommunalt avløpsvann.
- Enhet W15: Forurensede områder, jordvern, grunnvannskvalitet
- Grunnleggende/planlegging av tiltak innen forebyggende og planterelatert (inkludert førstegangsstatusrapport) jordvern
- Materiell jordbeskyttelse (mineralsk og organisk avfall, som utgravd jord og kloakkslam ved omfattende tilførsel av stoffer og ikke-materiell jordbeskyttelse (erosjon, komprimering, arealbruk) og reduksjon av disse for å beskytte mot skadelige jordforandringer
- Styring og implementering av den langsiktige jordovervåkingen og forvaltningen av spesialistinformasjonssystemet for jordvern (BoDIS)
- Grunnleggende arbeid for etterbehandling av jordvern og teknisk støtte til statlige prosjekter med forurensede områder (f.eks. ÖGP)
- Forvaltning av det statlige registeret over forurensede områder (ALKAT online) i spesialistinformasjonssystemet for forurensede områder
- Lavere jordvernmyndighet, i tilfeller der en bydel eller en selvstendig by er selv ansvarlig
- Implementering av WFD for grunnvann
- Overvåking av grunnvannskvaliteten via overvåkingsprogrammer samt datahåndtering av målepunktstamdata og grunnvannsanalyser
- Koordinering av overvåking og datahåndtering for å overvåke grunnvannsnivå
- Anvendelse av grunnvannsmålepunkter
- Arbeidsgruppe for grunnvannsovervåking
- Grunnleggende/planlegging av tiltak innen forebyggende og planterelatert (inkludert førstegangsstatusrapport) jordvern
- Materiell jordbeskyttelse (mineralsk og organisk avfall, som utgravd jord og kloakkslam ved omfattende tilførsel av stoffer og ikke-materiell jordbeskyttelse (erosjon, komprimering, arealbruk) og reduksjon av disse for å beskytte mot skadelige jordforandringer
- Styring og implementering av den langsiktige jordovervåkingen og forvaltningen av spesialistinformasjonssystemet for jordvern (BoDIS)
- Grunnleggende arbeid for etterbehandling av jordvern og teknisk støtte til statlige prosjekter med forurensede områder (f.eks. ÖGP)
- Forvaltning av det statlige registeret over forurensede områder (ALKAT online) i spesialistinformasjonssystemet for forurensede områder
- Lavere jordvernmyndighet, i tilfeller der en bydel eller en selvstendig by er selv ansvarlig
- Implementering av WFD for grunnvann
- Overvåking av grunnvannskvaliteten via overvåkingsprogrammer samt datahåndtering av målepunktstamdata og grunnvannsanalyser
- Koordinering av overvåking og datahåndtering for å overvåke grunnvannsnivå
- Anvendelse av grunnvannsmålepunkter
- Arbeidsgruppe for grunnvannsovervåking
- Enhet W16: Håndtering av flomrisiko
- Grunnleggende om planlegging av håndtering av flomrisiko
- Gjennomføring av regional planlegging av tiltak for flomrisikohåndtering
- Fundering og koordinering av nasjonalt flomvernprogram
- Deltakelse i utpeking av flomområder
- EU-direktivet for rapportering av flomrisikohåndtering
- Koordinering av vanninformasjonsplattformen
- Grunnleggende om planlegging av håndtering av flomrisiko
- Gjennomføring av regional planlegging av tiltak for flomrisikohåndtering
- Fundering og koordinering av nasjonalt flomvernprogram
- Deltakelse i utpeking av flomområder
- EU-direktivet for rapportering av flomrisikohåndtering
- Koordinering av vanninformasjonsplattformen
Avdeling W2: Elvebassengforvaltning
I avdeling vannforvaltning 2 er statens hovedhåndhevingsoppgaver innen flomsikring og vedlikehold av vannforekomster samlet. Fokuset til Unit W21 er konstruksjon og redesign av flomsikringssystemer. W22-avdelingen er ansvarlig for tildeling av byggetjenester, finansieringsforvaltning og innkreving av spesielle avgifter. Avdelingene for vann og anleggsvedlikehold Øst (W23), Vest (W24) og Sør (W25) har sammenlignbare ansvarsområder. Fokus er på vedlikehold av vannforekomster av første orden, vedlikehold av flomsikringssystemene og drift og vedlikehold av vannforvaltningen og andre vanntekniske systemer som staten har ansvar for. Disse inkluderer overløp, sluser, pumpestasjoner, sengesklie, kulverter. Videre vedlikeholdes og overvåkes de farbare statsfarvannene, i den grad det er farvann av statens første orden, i samarbeid med overordnet trafikkmyndighet i statskontoret for anlegg og trafikk. Dette vannforvaltningsvedlikeholdet er organisert med de 25 vannvedlikeholdsforeningene i Brandenburg. Avdeling W26 fokuserer på vannforekomstutvikling for implementering av vanndirektivet og torvmarksvern.
Avdeling for vannforvaltning 2 - elvebassengforvaltning ledes av Thomas Avermann.
I avdeling vannforvaltning 2 er statens hovedhåndhevingsoppgaver innen flomsikring og vedlikehold av vannforekomster samlet. Fokuset til Unit W21 er konstruksjon og redesign av flomsikringssystemer. W22-avdelingen er ansvarlig for tildeling av byggetjenester, finansieringsforvaltning og innkreving av spesielle avgifter. Avdelingene for vann og anleggsvedlikehold Øst (W23), Vest (W24) og Sør (W25) har sammenlignbare ansvarsområder. Fokus er på vedlikehold av vannforekomster av første orden, vedlikehold av flomsikringssystemene og drift og vedlikehold av vannforvaltningen og andre vanntekniske systemer som staten har ansvar for. Disse inkluderer overløp, sluser, pumpestasjoner, sengesklie, kulverter. Videre vedlikeholdes og overvåkes de farbare statsfarvannene, i den grad det er farvann av statens første orden, i samarbeid med overordnet trafikkmyndighet i statskontoret for anlegg og trafikk. Dette vannforvaltningsvedlikeholdet er organisert med de 25 vannvedlikeholdsforeningene i Brandenburg. Avdeling W26 fokuserer på vannforekomstutvikling for implementering av vanndirektivet og torvmarksvern.
Avdeling for vannforvaltning 2 - elvebassengforvaltning ledes av Thomas Avermann.
- Enhet W21: Flomsikring, investering i hydraulikkteknikk
- Planlegging og gjennomføring av investeringshydraulikktekniske tiltak for flomsikring, inkludert gjennomføring av tiltak innenfor rammen av det nasjonale flomvernprogrammet til Forbundsrepublikken Tyskland
- Utvikling av statlige konsepter for fornyelse og nybygging av hydrauliske systemer og for teknisk flomsikring
- Faguttalelser for plangodkjenning og plangodkjenningsprosedyrer for flomsikringstiltak
- Utvikling og oppdatering av konsepter for håndtering av flomsituasjoner
- Planlegging og gjennomføring av investeringshydraulikktekniske tiltak for flomsikring, inkludert gjennomføring av tiltak innenfor rammen av det nasjonale flomvernprogrammet til Forbundsrepublikken Tyskland
- Utvikling av statlige konsepter for fornyelse og nybygging av hydrauliske systemer og for teknisk flomsikring
- Faguttalelser for plangodkjenning og plangodkjenningsprosedyrer for flomsikringstiltak
- Utvikling og oppdatering av konsepter for håndtering av flomsituasjoner
- Seksjon W22: Spesielle avgifter, testsenter for vannteknikk og avløpsteknikk
- Innkreving og fastsettelse av vannbruksgebyr for uttak av grunn- og overvann samt innkreving og fastsettelse av avløpsgebyr for utslipp av skittent vann og regnvann
- Bygningskontroll av statlige vanntekniske prosjekter, konstruksjonstekniske erklæringer for vannmyndigheter
- Overvåking av den strukturelle tilstanden til vannforvaltningssystemer og deltakelse i fastsettelse av vedlikeholds- og investeringskrav
- Utarbeidelse av avløpstekniske vurderinger og det tekniske grunnlaget innen områdene kommunalt avløpsvann, regnvann og industrielt avløpsvann (avløpssystemer, direkte utslipp og indirekte utslipp); Sjekke avløpsvannsdataene til forurensningsutslipps- og overføringsregisteret (PRTR)
- Utvikling av tekniske erklæringer om systemer for håndtering av vannforurensende stoffer
- Teknisk koordinering av nødvannforsyningen i delstaten Brandenburg
- Innkreving og fastsettelse av vannbruksgebyr for uttak av grunn- og overvann samt innkreving og fastsettelse av avløpsgebyr for utslipp av skittent vann og regnvann
- Bygningskontroll av statlige vanntekniske prosjekter, konstruksjonstekniske erklæringer for vannmyndigheter
- Overvåking av den strukturelle tilstanden til vannforvaltningssystemer og deltakelse i fastsettelse av vedlikeholds- og investeringskrav
- Utarbeidelse av avløpstekniske vurderinger og det tekniske grunnlaget innen områdene kommunalt avløpsvann, regnvann og industrielt avløpsvann (avløpssystemer, direkte utslipp og indirekte utslipp); Sjekke avløpsvannsdataene til forurensningsutslipps- og overføringsregisteret (PRTR)
- Utvikling av tekniske erklæringer om systemer for håndtering av vannforurensende stoffer
- Teknisk koordinering av nødvannforsyningen i delstaten Brandenburg
(Video) Sanne Salomonsen - Hjem (TV2, Toppen af Poppen, 2012) - Enhet W23: Vann- og anleggsvedlikehold Øst
- Vedlikehold av Oder-hoveddiket
- Vedlikehold av diker og anlegg i poldere i øvre og nedre Oder-dalen, Oderbruch, Ziltendorfer Niederung, Neuzeller Niederung langs Oder og i nedslagsfeltet til Ucker. Nettverket av seilbare statlige farvann i hele området av den østlige regionen er også en viktig oppgave.Lokale kontakter er ingeniøravdelingene Schlaubetal/Oderauen/Frankfurt i Frankfurt (Oder), Oderbruch/Märkische Schweiz i Bad Freienwalde og Untere Oder/ Ucker i Schwedt / Or.
- Vedlikehold av Oder-hoveddiket
- Vedlikehold av diker og anlegg i poldere i øvre og nedre Oder-dalen, Oderbruch, Ziltendorfer Niederung, Neuzeller Niederung langs Oder og i nedslagsfeltet til Ucker. Nettverket av seilbare statlige farvann i hele området av den østlige regionen er også en viktig oppgave.Lokale kontakter er ingeniøravdelingene Schlaubetal/Oderauen/Frankfurt i Frankfurt (Oder), Oderbruch/Märkische Schweiz i Bad Freienwalde og Untere Oder/ Ucker i Schwedt / Or.
- Enhet W24: vannforekomster og anleggsvedlikehold Vest
- Vedlikehold av hoveddiken til Elbe i Prignitz-distriktet samt dikene og systemene til flompoldersystemet på Nedre Havel
- Tilsyn med nettverket av farbare statlige farvann i området til Rhinluch med dens oppdemmingsdammer
- Drift og vedlikehold av flomoppbevaringsbassengene Neue Mühle Perleberg og Jüterbog samt demningen Dossespeicher Kyritz
- Lokale kontakter er ingeniøravdelingene Untere Elbe/Stepenitz i Wittenberge, Untere Havel/Dosse/Jäglitz i Neustadt/Dosse, Obere Havel/Rhin i Neuruppin og Nuthe-Nieplitz i Trebbin
- Vedlikehold av hoveddiken til Elbe i Prignitz-distriktet samt dikene og systemene til flompoldersystemet på Nedre Havel
- Tilsyn med nettverket av farbare statlige farvann i området til Rhinluch med dens oppdemmingsdammer
- Drift og vedlikehold av flomoppbevaringsbassengene Neue Mühle Perleberg og Jüterbog samt demningen Dossespeicher Kyritz
- Lokale kontakter er ingeniøravdelingene Untere Elbe/Stepenitz i Wittenberge, Untere Havel/Dosse/Jäglitz i Neustadt/Dosse, Obere Havel/Rhin i Neuruppin og Nuthe-Nieplitz i Trebbin
- Enhet W25: Vann- og anleggsvedlikehold sør
- Vann- og plantevedlikehold i elveområdene Elbe, Black Elster, Neisse og Spree. Spesielle fokuspunkter her er Black Elster, Spree og Spreewald samt et vidt forgrenet nettverk av navigerbare statlige farvann
- Vedlikeholds- og konstruksjonstiltak ved Niemtsch-reservoaret, ofte referert til som Senftenberger See, og Sprembergdammen som den største demningen i delstaten Brandenburg
- Kontakter på stedet er ingeniøravdelingene Elbe-Elster i Elsterwerda, Spree-Neisse i Burg (Spreewald) og Lower Spree/Dahme i Lübben
- Vann- og plantevedlikehold i elveområdene Elbe, Black Elster, Neisse og Spree. Spesielle fokuspunkter her er Black Elster, Spree og Spreewald samt et vidt forgrenet nettverk av navigerbare statlige farvann
- Vedlikeholds- og konstruksjonstiltak ved Niemtsch-reservoaret, ofte referert til som Senftenberger See, og Sprembergdammen som den største demningen i delstaten Brandenburg
- Kontakter på stedet er ingeniøravdelingene Elbe-Elster i Elsterwerda, Spree-Neisse i Burg (Spreewald) og Lower Spree/Dahme i Lübben
- Enhet W26: Vannforekomstutvikling
- Planlegging, gjennomføring og overvåking av vannforekomstutviklingstiltak for å implementere vanndirektivet
- Moorschutz i Brandenburg
- Teknisk koordinering og overvåking av finansieringsretningslinjene for vannforekomstutvikling/landskapsvannbalanse
- Utarbeidelse og koordinering av Brandenburg-aksjene for tiltaksprogrammet for vannrammedirektivet for Elben og Oder
- Driftsledelse i nedslagsfeltet Spree
- Planlegging, gjennomføring og overvåking av vannforekomstutviklingstiltak for å implementere vanndirektivet
- Moorschutz i Brandenburg
- Teknisk koordinering og overvåking av finansieringsretningslinjene for vannforekomstutvikling/landskapsvannbalanse
- Utarbeidelse og koordinering av Brandenburg-aksjene for tiltaksprogrammet for vannrammedirektivet for Elben og Oder
- Driftsledelse i nedslagsfeltet Spree
Skriv ut side
FAQs
What is the least frequently used algorithm in C++? ›
LRU in C++ Language
This LRU algorithm manages page fault. The algorithm maintains a linked list of all the pages in the memory, it keeps the most recently used page in the front and the least recently used page at the rear position.
Least Recently Used (LRU) is a common caching strategy. It defines the policy to evict elements from the cache to make room for new elements when the cache is full, meaning it discards the least recently used items first.
What is the least frequently used cache in Java? ›- A vector of integer pairs has been used to represent the cache, where each pair consists of the block number and the number of times it has been used. ...
- A hashmap has been used to store the indices of the cache blocks which allows searching in constant time.
Least Frequently Used (LFU) is a type of cache algorithm used to manage memory within a computer. The standard characteristics of this method involve the system keeping track of the number of times a block is referenced in memory.
Is Python much slower than C++? ›Clearly, C++ is much faster than Python in running the same algorithm and instructions. It is not a surprise to most programmers and data scientists, but the example shows that the difference is significant.
What is the most efficient algorithm? ›Quicksort is one of the most efficient sorting algorithms, and this makes of it one of the most used as well.
What is the slowest cache memory? ›The L3 cache is the largest but also the slowest cache memory unit. Modern CPUs include the L3 cache on the CPU itself. But while the L1 and L2 cache exist for each core on the chip itself, the L3 cache is more akin to a general memory pool that the entire chip can make use of.
Is cache faster than RAM? ›The cache is faster, cheaper, and smaller than RAM. The cache memory caches CPU data and programs often and quickly. RAM contains the CPU's current data and applications.
Is cache slower than CPU? ›A CPU cache is a hardware cache used by the central processing unit (CPU) of a computer to reduce the average cost (time or energy) to access data from the main memory. A cache is a smaller, faster memory, located closer to a processor core, which stores copies of the data from frequently used main memory locations.
What is the fastest cache in any system? ›Cache is the fastest and smallest component of memory in a computer system. The registers are fast storage elements present in a very small amount in the computer processor. The recently used info/data of a computer gets stored in the cache.
What is the fastest level cache? ›
Level 1 (L1) is the fastest type of cache memory since it is smallest in size and closest to the processor. Level 2 (L2) has a higher capacity but a slower speed and is situated on the processor chip.
Which is fastest in memory cache? ›The fastest portion of the CPU cache is the register file, which contains multiple registers. Registers are small storage locations used by the CPU to store instructions and data. The next fastest form of cache memory is Level 1 cache, located on the CPU itself.
What is least recently used strategy? ›The Least Recently Used (LRU) cache is a popular caching strategy that discards the least recently used items first to make room for new elements when the cache is full. It organizes items in the order of their use, allowing us to easily identify items that have not been used for a long time.
What is the least recently used algorithm? ›LRU stands for Least Recently Used. As the name suggests, this algorithm is based on the strategy that whenever a page fault occurs, the least recently used page will be replaced with a new page.
What is the least efficient algorithm? ›The universally-acclaimed worst sorting algorithm is Bogosort, sometimes called Monkey Sort or Random Sort, for reasons we'll see shortly. Bogosort develops from the idea that, in probability theory, if a certain phenomenon is possible, then it will eventually happen.
What is the least frequently used page replacement algorithm? ›The LFU page replacement algorithm stands for the Least Frequently Used. In the LFU page replacement algorithm, the page with the least visits in a given period of time is removed. It replaces the least frequently used pages. If the frequency of pages remains constant, the page that comes first is replaced first.
What is least recently used algorithm C? ›In this algorithm, we replace the element which is the current least recently used element in the current stack. That is, when we look to the left of the table, that we have created we choose the further most page to get replaced.